Belgium
Denmark
Finland
Lithuania
Oppmerksomheten rundt bærekraft og ansvarlighet i næringslivet har nærmest eksplodert de siste årene. Finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn ved å være en pådriver for omstilling i andre næringer.
Companies that don’t adapt [to climate change] – including companies in the financial system – will go bankrupt without question. But there will be great fortunes made along this path aligned with what society wants” – Mark Carney, Governor of the Bank of England, July 2019.
Fra å være en atskilt aktivitet for å bygge merkevare og omdømme, integreres bærekraft nå i økende grad i selskapenes grunnleggende forretningsstrategi og skal gjennomsyre alle deler av virksomheten. «Gode gjerninger» i form av støtte til veldedige organisasjoner eller beskjedne investeringer øremerket «grønne» produkter har som regel bare hatt symbolsk verdi. Dette bildet er nå i rask endring, og bedrifter ønsker tiltak som gir varige og bærekraftige endringer.
I tradisjonelle finansielle analyser tas det som oftest kun hensyn til målbare parametere, faktorer som kan gi fasitsvar. ESG handler om at det finnes flere faktorer som kan si noe om risikoen ved å investere i et selskap eller et fond. Disse er ofte mindre målbare, men ikke dermed mindre viktige. ESG forbedrer investorers risikostyring, og forventes å gi en mer stabil og langvarig avkastning.
Antallet investorer innen ESG-markedet har økt markant fra 2006, og investert portefølje likeså. Ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance/BNEF har det grønne obligasjonsmarkedet økt fra 5,1 milliarder dollar i 2012 til hele 230,1 milliarder dollar i 2019. I omtrent samme periode (2009-2019) ser vi en kraftig reduksjon i verdsettelsen av selskaper innen kull, gass og atomkraft som EDF, RWE og EON, og vesentlig økning for selskaper innen fornybarsektoren, som Statkraft, Vattenfall, Ørsted og Vestas.
Forsikringsselskaper som Gjensidige Forsikring stiller krav til underleverandører som bilverksteder og skadesaneringsfirmaer om større grad av gjenbruk, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper. Gjenbruk er med andre ord positivt for bunnlinjen til både Moder Jord og Gjensidige.
Hvilket standpunkt selskapene tar til bærekraft og hvordan de lykkes med å integrere bærekraftig og sirkulærøkonomisk tankegods i sin virksomhetsstyring, vil i økende grad påvirke selskapenes finansielle posisjon, og kommer til å skape nye vinnere og tapere.
Fredag 22 november offentliggjorde Regjeringen den nye eierskapsmeldingen «Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping». Eierskapsmeldingen er tydelig i sin tale;
«Høyest mulig avkastning eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid forutsetter at selskapet er bærekraftig. Et bærekraftig selskap balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold på en måte som bidrar til langsiktig verdiskaping og slik at dagens behov ivaretas uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov. Videre er staten opptatt av at selskapets virksomhet er ansvarlig. Det innebærer å identifisere og håndtere risikoen selskapet påfører mennesker, samfunn og miljø.»
Staten uttrykker en rekke forventninger knyttet til bærekraft og ansvarlighet:
Eierskapsmeldingen inneholder prinsipper for eierskapsstyring og ansvarlig virksomhetsstyring basert på beste praksis, og er vel verd å tilegne seg for alle selskaper.
EU har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet i verden, og jobber aktivt med strategier for å bidra til omstilling og utslippskutt.
EU-kommisjonen publiserte i 2018 en handlingsplan for bærekraftig finans («Action plan on Sustainable Finance»), som har målsetting om å:
Det er publisert forordninger knyttet til taksonomi, offentliggjøring av opplysninger om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko og endringer i referanseverdiforordningen, samt foreslått regelverksendringer i MIFID II og IDD. I tillegg pågår arbeid med å utarbeide standarder for grønne obligasjoner og eco-labelling. Det er foreløpig ikke fastsatt når regelverket vil inkluderes i norsk rett.
I juni 2019 publiserte EU-kommisjonen nye ikke-bindende retningslinjer for klimarapportering. Retningslinjene er basert på de internasjonale TCFD-anbefalingene («Task force on Climate Related Disclosures») og inneholder praktiske anbefalinger til hvordan selskapene kan rapportere på sitt miljøfotavtrykk og hvordan risiko knyttet til klimaendringer påvirker selskapene.
Effekter av klimaendringer og omlegging til lavutslippssamfunn forventes å påvirke finanssektoren både på makro- og selskapsnivå, og kartlegging og analyse av klimarisiko knyttet til finans er inkludert i Finanstilsynets ansvarsområde. Ovenfor bank- og forsikringsbransjen vil klimarisiko følges opp hovedsakelig gjennom tilsyn med foretakenes solvens- og risikovurderinger. For foretakene er scenarioanalyser og stresstester i ICAAP- og ORSA-rapporter et naturlig sted å starte.
I Transcendent Group AS merker vi økte forventninger fra kundene våre om å ha en tydelig bærekraftig profil, som etterleves i praksis. Selskap som tar tydelig standpunkt er avgjørende, især for yngre generasjoner, som snart er vår neste kunde eller kollega.
Vi ser også en vekst i etterspørselen etter bistand knyttet til bærekraft, som typisk kartlegging og reduksjon av miljøfotavtrykk, samt risikovurdering, rapportering og policyarbeid med bærekraft og klima som fokus.
Vi i Transcendent Group ønsker å være med på det viktigste og største skiftet verden står ovenfor, og er godt i gang med å integrere bærekraft i våre aktuelle tjenester sammen med våre kompetente og engasjerte medarbeidere.
La oss forholde oss til virkeligheten og ta de viktige valgene sammen!
Forfattere: Ingvil Schou Gaasland og Elisabeth Khantatat
Nyttige kilder til reguleringer, rammeverk og veiledere:
Finanstilsynets temaside om klimarisiko
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap
ILOs kjernekonvensjoner
Principles for responsible banking
UNGC
Observasjons- og eksklusjonsliste for Statens pensjonsfond utland